Slik lager du små tidslommer i hverdagen
08. september 2016, Av Trine Kolding, forfatter og Danmarks ledende tidsekspert.
Rask tid og langsom tid
Har du slappet av på sommerferien? Kom du helt ned i giret, hvor du glemte klokkeslett og hvilken ukedag det varr?
Hvis du gjorde det, har du vært i "sakte tid".
Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog og professor ved Universitetet i Oslo, introduserer i sin bok «Øyeblikkets tyranni» begrepene Rask og langsom tid:
Sakte tid har en naturlig og sammenhengende rytme. Sakte tid er blokker av uforstyrret tid – tid for ettertanke, refleksjon, for å gjøre en ting om gangen og ha muligheten til å fullføre den. Når klokken legges i skuffen og tiden er fri for trykk.
Rask tid er fragmentert og delt opp i korte øyeblikk mens vi zapper fra en oppgave til en annen. Når vi blir bombardert av informasjon, mobiltelefoner, e-post, aviser, zapping mellom TV-programmer, nettsider. Når vi ikke har tid til å gjøre det vi gjør ordentlig fordi det alltid er 10 andre ting vi må komme til også.
I de lange feriene er det nesten umulig å ikke komme inn i den langsomme tiden.
For meg kan det imidlertid ta opptil en uke før jeg mentalt har sluppet helt slipp på jobben og vinket farvel til planlegging, koordinering og deadlines.
Selv om jeg trives ekstremt godt med struktur og planer, er det også deilig å slippe taket helt og rettferdig: Være. Føle. Føle.
Når jeg er inne i en rask tid, er jeg supereffektiv og får gjort mye.
Men jeg trenger den langsomme tiden til å komme meg, skape oversikt og prioritere tid og ressurser fornuftig. Den langsomme tiden er nødvendig for at jeg skal prestere i den raske tiden.
Problemet med rask tid er at vi lett mister oss selv og vår tilstedeværelse i den. Når toget først er i toppfart er det vanskelig å hoppe av og prioritere den langsomme tiden.
Så hva gjør vi?
Med litt struktur og planlegging kan du enkelt få mer av den langsomme tiden inn i hverdagen.
Bare bruk noen minutter til å tenke på:
- Hva er den gode, langsomme tiden for deg og familienn?
- Når føler du de spesielle øyeblikkene med fred og ro Når har dere det mest moro sammen?n?
- Er det i visse situasjoner Til bestemte tiderr?
For min egen del er det blant annet:
- Kvelder og dager hvor jeg (og gjerne også resten av familien) ikke har noen planer.
- De nåværende øyeblikkene med barna som oppstår spontant, for eksempel under matlaging
- Når jeg løper eller sykler i naturen.
- Når jeg først våkner og har nok tid til å drikke en kopp kaffe for meg selv.
- Eller når et av barna også våkner tidlig og vi har mor-sønn-tid sammen.
- Dagene da jeg får meditere.
- Når jeg får massasje.
- Steder hvor det ikke er mobildekning eller det er forbudt å ha mobilen slått på.
Plan for oasene
”Hvis du vil ha noe gjort, sett av tid til det, er et av mine favorittmottoer..
For meg er planlegging et viktig verktøy for å skape tiden og hverdagen du lengter etter.
.jpg)
Når du har funnet ut hva som er bra og treg tid for deg og familien, kan du begynne å planlegge mer av det.
Hjemme hos oss planlegger vi faktisk å ha uoversiktlig tid...
Ja, det høres paradoksalt ut, men vår erfaring er at hvis vi ikke sparer noen kvelder, dager eller helger, fylles de fort opp med alle slags aktiviteter.
Og det er bare ikke alle avtaler og arrangementer som fyller oss med energi eller skaper en mulighet til å lade opp.
Jeg prioriterer å få en god massasje med jevne mellomrom.
For å lykkes med å prioritere denne viktige personlige tiden, planlegger jeg vanligvis tre til fire måneder inn i fremtiden. Da er det et hull i både min og massørens kalender, og jeg kan nå gå og glede meg til de kommende oasene av slow time.
Spesielt på travle dager er det verdifullt å kunne telle ned til neste me-oase.
Husk å nyte tidens lommer når de oppstår
Ikke alt kan eller bør planlegges. Mange tidslommer oppstår spontant når vi minst venter det.
Når du står i kø på motorveien. Ja, det kan være irriterende, men du kan ikke gjøre noe med det, og dette skaper en tidslomme du kan velge å nyte.
Jeg har mye pendlingstid i jobben min, og noen ganger skulle jeg ønske det var annerledes. Jeg kan også velge å nyte alenetid, høre på høy musikk eller en morsom podcast, snakke i telefon med venner jeg ikke får sett nok osv.
Unngå å overstimulere sansene
Både voksne og barn utsettes for et kolossalt antall sanseinntrykk. Alt vi hører, ser, føler og føler er stimuli som skal behandles av hjernen.
Bare tenk på hva en vanlig dag på kontoret, institusjonen eller skolen bringer av sanseinntrykk. Ikke rart vi noen ganger får hodepine og er slitne når vi kommer hjem. Og hjemme fortsetter bombardementet i form av iPads, TV, PC, mobil mm.c.
En enkel måte å gå fra rask til langsom tid er å redusere mengden stimuli.
Hjernen kan bare gjøre én ting om gangen
Trener vi på å fokusere og ta pauser samtidig, er vi på god vei mot mer av den langsomme tiden og de verdifulle pausene i hverdagen.
Som forelder opplever du ofte at du prøver å gjøre flere ting samtidig, samtidig som du prøver å lytte til hva barna sier og samtidig sørge for at ingen gjør uhell.
"STOPPE!"
Vitenskapen dokumenterer at hjernen vår ikke er rettet til å multitaske i det hele tatt.
Jeg har begynt å fortelle barna mine:
”Hjernen min kan ikke multitaske, så du må vente til jeg er ferdig.”
Eller: Broren din snakker nå, det er din tur om en liten stund.”.
Samtidig øver jeg meg på å stoppe når jeg tar meg igjen i multitasking.
Noen dager er bedre enn andre. Men jeg kan merke en markant forbedring i oppmerksomheten og nærværet mitt når jeg husker at hjernen min har visse begrensninger.
Og jeg håper at barna mine også tar dem med ut i verden, at vi selv kan gjøre noe for å skape ro og tidslommer i hverdagen.
Mange hilsener, Trine på trinekolding.dk og Anne på Ugeplan.dk :)
Vil du motta disse artiklene automatisk??